Først vil jeg bare beklage at jeg ikke er like dyktig i svensk som birkebeineren.
Som inspirasjon til den Niferlandske heksekunsten tenkte jeg å legge opp noen fotografier av vaskeekte senegalesiske hekser. Dette er alltid den heksetradisjon jeg har assosiert med Niferland i mitt hode. Jeg møtte kanskje den største og mektigste heksa i Senegal, Ndatte, i 2003. Hun døde i 2005, tror jeg. Jeg fant desverre ingen bilder av henne i full heksedrakt, men hennes "entourage" her går kledd som hekselærlinger pleier.
Under: Ndatte er kvinnen til høyre, til venstre er hennes datter, som jeg tror har overtatt mye av morens status.
Under: Det er riktignok bare middag, men den jernkittelen kunne nok gi andre assosiasjoner.
I dagens Vest-Afrika lever heksene fortsatt i beste velgående, og i symbiose med landenes monoteistiske religioner. Heksene har kontakt med ånder i naturen (Ndatte kunne snakke med den store ånden i havet utenfor Dakar) og med de avdøde. De kan helbrede galskap og fysiske lidelser, heve forbannelser, legge forbannelser osv.
I arkivmateriale om Ndatte fant jeg videobilder fra en offerseremoni ved stranden i Dakar, med over tusen deltagere. En ku og en geit fikk levende strupehodet avskåret, og Ndatte blandet blodet og sjøvannet sammen for å gjøre sine spådommer. Trommene dunket rytmisk hele kvelden, og flere og flere unge kvinner kastet seg ut i ekstatisk dans, før de etter en stund falt sammen i transe og begynte å tale i tunger. Ndatte drev med håndspåleggelse på disse kvinnene som da fikk drevet ut sine demoner. Mange jeg snakket med synes det er underlig at vi har psykiatriske sykehus og medisiner her i Europa, når vi egentlig bare trenger hekser. Det var overaskende å se hvor sterkt heksekunsten fortsatt står i vår tid.
Det finnes mange likheter med den haitiske voodoo'n, men denne heksekunsten handler fremfor alt om en direkte kommuniksasjon med naturånder, og ikke med panteistiske ånder (Papa Legba, Erzulie, Simbi) som formidler kontakt med en monoteistisk gud (Bondye). Jeg er litt usikker på hva jeg selv foretrekker som Niferlands heksekunst; den nesten shamanistiske vinkelen, eller den mystiske panteondyrkelsen i Voodoo og Vodun. Men for meg hører kjerringer med vorter og sopelime bedre hjemme i nordlige Ereb.